Norsk skipsfart

Visste du at vi må helt tilbake til vikingtiden om man ønsker å få et komplett bilde av norsk skipsfart? 

Skipsfart i seg selv betyr all ferdsel på vann i skip eller andre former for båter. Den foregår på ulike vann og siden hver enkelt reise kan ha forskjellige formål har det etterhvert blitt utvikler forskjellige typer båter som lastebåter, ferjer og seilbåter. Innenlands skipsfart foregår innenfor Norges grenser i fjorder, elver, kanaler og innsjøer. Sjøfart er den formen for skipsfart som går for seg på havet.

Det finnes flere hovedformål for skipsfart og disse er:

  • Fiske, havressurser og forskning
  • Varetransport og handel
  • Persontransport og ferger
  • Sjøforsvar
  • Fritid og turisme

Ser man på alle disse formålene kan man kjenne igjen en god del ting fra vikingtiden og det er ikke uten grunn. Vikingtiden har nemlig fått sitt navn etter alle toktene vikingene var på både i inn og utland. Det skilles ofte mellom vest og øst med tanke på deres formål med toktene. Tokter som gikk mot vest var preget av plyndring, mens de toktene som gikk mot øst var preget av handel. Samtidig gjorde de også fremstøtt for å kolonialisere Europa, noe som har preget Europa i over 200 år, men det har også preget norsk skipsfart.

Sjøen har historisk vært vår viktigste transportvei, og blant annet sterke tradisjoner og kompetanse i sjøfart gjør at Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon. Norsk maritim kompetanse finnes også i virksomheter innenfor alt fra skipsbygging og utstyrsindustri til skipsklassifikasjon og skipsmekling. I samarbeid med norsk industri har rederiene spesialisert seg innenfor områder som olje- og gasstransport, kjemikalieskip og supplyfartøy.

 

Sjøfarten i Norge er en av de næringer som har mest stabil sysselsetting selv om rundt 30 000 arbeidsplasser forsvant ut i intet på 70 og 80-tallet. I 2007 var det 47 800 som jobbet i denne næringen, som sto for 1.6% av verdiskapningen i Norge.

Alle skip er registrerte i Norsk internasjonalt skipsregister, men en del av skipene i utenriksflåten er også registrert i Norsk ordiært skipsregister. Det samme gjelder skip hvor 50% eller mer av flåten er eid av norske selskap.

Globaliseringen har ført til sterk økning i den internasjonale skipsfarten og de siste 150 årene har Norge vært en av hovedaktørene i internasjonal skipsfart. Antall varer som transporteres rundt om i verden har blitt tredobler og 90% av denne foregår til havs. Noe av det som har talt sterkt til fordel for norsk skipsfart er etterspørselen etter norsk olje og varer. Samtidig har sterk økonomisk vekst i land som Kina og India ført til at det er mer etterspørsel etter internasjonale sjøfartstjenester.

Visste du at 90% av den norske flåten faktisk aldri er innom de norske havnene? De seiler rundt om i hele verden og de viktigste markedene regnes for å være EU og USA ettersom de har en variert flåte med spesialbygde skip som kan brukes til mye forskjellig. Norsk skipsfart opererer innen tank, bulk, kjemikalier, containere, bil og flytende gass. Noen av Norges ledende aktører er Solstad Offshore, Color Line og Wilh. Wilhelmsen.

Vikingtiden

Dette er betegnelsen på perioden mellom 800 og 1050. Dette var en tidsepoke som var velkjent for brutalitet, utvikling og handel. Vikingsamfunnet var et ættesamfunn uten noe sentral rettshåndhevelse. Det ble laget gjensidige avtaler, og vikingene levde i den tro at avtaler kunne man bryte, så lenge man var villig til å løse feiden med blodhevn etterpå.